 Må gi jerven større spillerom Rovviltnemda i region 2 har kommet med sitt forslag til forvaltningsplan. - De bør vise mer toleranse for jerv i regionen, spesielt i Nordfjella. Det må også gis "oppholdstillatelse" for minst fire hannbjørner, og ingen må felle innvandrere av ulv som kan tilføre ulvestammen nytt blod, skriver Norges Naturvernforbund i sin høringsuttalelse til nemdas plan. 
|
| 29.09.2006
|
|
Region 2 omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Ifølge Rovviltnemdas forslag er gaupa blitt "tildelt" 12 årlige ynglinger, de øvrige store rovdyra ingen. Naturvernforbundet gir stort sett sin tilslutning til nemdas forslag til forvaltningsplan.
Jerv
Jerv har hatt tilhold i region 2 i både eldre og nyere tid. Først og fremst er det registrert jerv nord i Buskerud i nyere tid. Naturvernforbundet mener det må være toleranse for jerv i regionen, først og fremst i Nordfjella i Buskerud. Særlig bør det tillates yngling av jerv på grensa til Oppland.
Bjørn
Bjørn har tradisjonelt vært en godt utbredt art i region 2. Både Telemark og Buskerud er godt egnede områder for bjørn ut fra bjørnens biologi og arealenes kvaliteter. Bjørnene kan vandre langt, og det er naturlig ut fra artens biologi/vandringsmønster at det kommer hannbjørner inn og blir stasjonære i region 2. Vi ønsker derfor at ordlyden for bjørn i forvaltningsplanen endres til at det skal være en bestandsmålsetting å ha minst 4 hannbjørner i region 2.
Ulv
Ulv har det vært fra gammelt av i region 2, og det er sannsynlig at ulv igjen vil streife innom regionen eller bli stasjonær. Ulvebestanden i Skandinavia er veldig liten, og det genetiske mangfoldet er svært lavt på grunn av innavl og mangel på "innvandrere" fra øst. Vi mener det må være en forutsetning for forvaltning av ulv i region 2 at ulver som er "innvandrere" fra øst eller av andre årsaker svært verdifulle for den skandinaviske ulvebestanden, skal ha et sterkt vern.
Gaupe
Gaupa er blitt "tildelt" 12 årlige ynglinger i regionen. Årlig gjennomsnitt i årene 2003-2005 var 8,2 ynglinger. Vi forutsetter at eventuell kvote for jakt settes slik at bestandsmålsettingen (som et minimum) nås hvert år.
Høy terskel for felling av dyr
Rovviltnemda ønsker rask saksbehandling ved akutte tapssituasjoner. Naturvernforbundet gjør oppmerksom på at rask saksbehandling kan gi mindre forutsigbarhet i forvaltningen. Dette kombinert med lav terskel for felling, kan øke misnøyen blant alle de som ønsker en større forekomst av rovdyr i vår natur. Å være for kjapp på avtrekkeren kan derfor ikke sies å være konfliktdempende. Dessuten må terskelen for felling av radiomerkede dyr være høy. Disse dyra er av større verdi for samfunnet fordi de brukes til forskning og hensikten er å gi informasjon til nytte for samfunnet.
Må bygge opp folks naturglede og naturforståelse
Høringsuttalelsen poengterer også at rovviltnemda bør være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å bygge opp folks naturglede og naturforståelse for rovdyras plass i naturen. Informasjon om de forskjellige artenes biologi, spor og sportegn vil være gunstig i så måte. Slik informasjon vil virke konfliktdempende og bidra til å "alminneliggjøre" rovdyra på linje med andre arter. Rovdyra er viktige aktører innenfor et biologisk mangfold, et mangfold og et samspill mellom arter som forskningen ennå ikke har full innsikt i.
|
