Godfarfossen (Buskerud)

Areal av nedbørsfelt er 1331 km2. Godfarfoss danner nedre del av Dagalifallene som drenerer store deler av Hardangervidda. Godfarfoss er en kortere strekning av Lågen som med flotte fossefall og stryk ned mot den kraftig regulerte Pålsbufjorden. Lenger ned er vassdraget kjent som Numedalslågen.

Det er ingen kraftverk eller tekniske inngrep i selve Godfarfossen i dag. Området ved fossen er ikke bebygd. En større kraftlinje krysser i luftspenn over den nedre del av fossen.

Det er bygd en (stengt) skogsbilveg på sørsiden av vassdraget med forholdsvis god avstand til fossen. På nordsiden går det en grusveg/bomveg forholdsvis nær fossen. Fra riksveg 40 ved Dagali er det ei snau mil østover langs Lågens nordside ned til Godfarfoss.

Godfarfoss har store landskapsmessige og estetiske verdier. Fossen er på sitt flotteste på forsommeren når snøen inne på vidda smelter. Da kan vannføringen oppgå til 300 m3 pr sekund, kanskje mer. Opplevelsesverdien er utvilsom og området er en vassdragsperle for friluftsfolket. Det er mange småholmer i elveløpet og en sann mengde av fosser og stryk. NVE har ved siste revisjon av verneplan for vassdrag gitt dette landskapet karakteren: Meget stor verneverdi ****

For friluftfolket har området en meget god kvalitet og det er mange som bruker denne elvestrekningen mellom Nedre Svangtjern og Pålsbufjorden til sportsfiske og allment friluftsliv. Forum for natur og friluftsliv (FNF Buskerud) har sammen med SRN anbefalt vern av Godfarfoss i sitt høringssvar til NVE den 25.10.2002.

Området har også sine biologiske kvaliteter, ikke minst knyttet til fuglefaunaen. Også blant plantene er det noen godbiter.

Dagalifallene ble vernet gjennom opprettelsen av nasjonalparken på Hardangervidda. Dessverre ble ikke hele vassdraget med i vernet den gang, slik at vernegrensen går der hvor Godfarfossen starter sine ville fall ned i Pålsbufjorden.

Nå trues fossen av kraftutbygging i regi av Godfarfossen Kraft AS. Planlagt kraftmengde er 56 GWh. Planlagt minstevannføring i sommerhalvåret er beskjedne 2 m3/sekund. Kommunene og fylkeskommunen er medeiere i kraftselskapet.

Les historien om Dagalifallene skrevet av Øystein Engen, Naturvernforbundet Buskerud.